Samtal 2: KÅK OG KLONDIKE I BERGEN

Oslo 1. april 1995

Per Gunnar Tverbakk i samtale med Christel Sverre

CS: Hva er KÅK?

PGT: KÅK var et prosjekt i en rivningsgård i Bergen 4 dager i mars. Vi gikk inn og laget kunst som var knyttet til en av leilighetene. Det var en typisk arbejderleilighet, og vi var 6 kunstnere som jobbet fordelt på 4 rom.
Jeg selv hadde satt opp en 70-talls TV i stua som viste en video med highlights fra boksehistorien. En gammel second-hand stol sto passivt ved veggen og vid siden av den hadde jeg slått et stort hull i veggen med slegge. Det var en slitt atmosfäre og handlet om öl-og-sport kulturen.
Jone Kvie hadde plassert en 40 cm smal seng i sovevaerelset. I sengen lå det en flicker-flame og glödet.
Snorre Ytterstad hadde laget en småkakeboks stöpt i leire og malt i glorete farger. Den var plassert i et åpent kjökkenskap, og var lyssatt fra et skjult punkt.
Jon Egeberg hadde satt inn en blå lyspaere i lampen som hang over kjökkenbordet. På bordet var det en duk, og på duken lå det en kikkert og en bok som het "UFOs and how to see them".
Martin Larsen og Anna Gudmundsdottir hadde laget en lydinstallsjon på badet. Lyden beskrev en vanlig familiesituasjon på badet om morgenen. Dören var låst i en posisjon hvor den sto så vidt på glött. slik at man bare så en lysglippe.
Alle verkene i KÅK var nermest usynlige fordi de var så integrert i situasjonen og stemningen i leiligheten.

CS: Jeg hörer at dere ska starte et visningsted i Bergen?

PGT: Ja, tre av oss; meg selv, Jone Kvie og Snore Ytterstad.

CS: Blir dette et galleri for unge bergenskunstnere?

PGT: Vi vil vise interessant kunst, både norsk og internasjonal. Vi har ikke som formål og beskytte eller ivareta den lokale kunsten.

CS: Var KÅK-prosjektet knyttet til det nye visningstedet?

PGT: Nej KÅK var et opretensjöst foretak i utgangspunktet. men vi fikk mye slakt i pressen på det, og benyttet samtidig anledningen til å presentere galleriet i avisene.

CS: Hvordan står det til med Bergen og kunsten i for tiden?

PGT: Bergen er preget av grupperinger. Hordaland Kunstnercsenter og Verftet danner en type bastion som er lite flinke til å skape aktivitet utad. Disse stedene preges av en eldre generasjon som styrer kunstlivet i Bergen. De isolerer seg og har lite kontakt med de unge og nyutdannede kunstnerne i byen. I Bergen er miljöet lite, samtidig önsker byen å vaere Norges finkulturby nr.1. Dette bruker vi bevisst for å starte opp noe som er nyskapende.

 

CS: Dere samarbejder med Bergen Kommune om visningsstedet. På hvilken måte?

PGT: Vi får antagelig dekket driften av prosjektet det förste året. Vi har ingen kommersielle hensikter och bruker bevisst betegnelsen visningsted. Vi skal ikke tjene penger på en kommunal input. Vi starter visningstedet av idealisme for å dekke et akutt behov. Etter et år vil prosjektet bli evaluert med tanke på videre stötte. Vi må bevise at dette er et viktig tiltak, og dören vil forhåpentligvis ikke gå igjen etter ett år. Vi har også tenkt at driften kan overtaes av andre med tiden. Klausulen er da at de vil drive stedet med den samme intensjon som oss - vise den kunst som ikke blir vist i Bergen.

CS: Hva slags kunst er det?

PGT: Den unge kunsten som manifesterer seg i andre teknikker og former enn det den tradisjonelle kunsten forholder seg til. Den kunsten tar i bruk andre materialer og opptrer i andre kontekster. Dette er den vitale kunsten som er i ferd med å overta etter den materialbaserte, innadvedte og tildels navlebeskuende kunsten på 80-tallet. Den nye kunsten er mer tematisk og politisk, den tar tak i samfunnet og gjenspeiler hodninger derfra - og den lages ikke med utgangspunkt i kommersiellt salg.

CS: Hva tror du hvis kunsten slutter å selge fullstendig?

PGT: Ja, si det. Kansje genrene vil bli mye tydeliger definert i fremtiden. Kunsten vil kansje dele seg mellom den kunsten som smykker ut og gir hjemmene et preg av behagelig velvaere og den kunsten som er kompromisslös og kun handler om utsagn. Fremtidens kunst er kansje den hvor man bevisst oppsöker en kontekstuell opplevelse på lik linje med å gå på kino.

SAMTAL 1
Med Pia Lindman 26 nov. 1994 på Atheneum, Helsingfors. frågande & skrivande: Anna Brag.

 

SAMTAL 2

KÅK OG KLONDIKE I BERGEN Oslo 1. april 1995 Per Gunnar Tverbakk i samtale med Christel Sverre.

 

SAMTAL 4_1

ANNA BRAG samtalar med Malmö juli 1996 LEIF ERIKSSON

 

SAMTAL 4_2

Lisa Strömbeck, Cecilia Wendt samtalar med solforskaren Henrik Lundstedt . Malmö